Den “roliga” kungen

DSCN1992.JPG

Gammelpusi på “kattekassen” (ikke hundehuset) sitt. Hun har ikke kastemerke i pannen, bare kattemat. Hun blir 15 år i mai, så dette var ikke bursdagsmåltidet hennes, hun eter uansett alltid som en gris…

 

Der fikk jammen svenskekongen meg til å le, og det er kanskje første gang. Ikke det at jeg synes han er kjedelig, for jeg har egentlig aldri studert ham nærmere, bare sett fotoer av ham. Kanskje var jeg i nærheten av slottet hans den gang jeg bodde i Sverige, mens jeg gikk litt rundt i Gamla Staden en gang og lette etter noen gaver jeg kunne ta med meg til noen slektninger i USA. Det ble visst noe keramikk (små krukker) og en svensk smørkniv av tre, med gult og blått bånd rundt… og så jeg er som er norsk, da… Jeg hadde ikke særlig mye penger på den tiden, noe jeg egentlig ikke har nå heller, men “hoveddamen”; madamen i San Francisco, som jeg skulle besøke fikk et sølvsmykke som hadde kostet meg et par hundre kroner, hvis ikke tre, hvor det stod “Jesus hälar och upprättar” inngravert, med en due på. Det var navnet på bibelskolen jeg gikk på det året, i Gamla Kungsängen. Kanskje har kungen vært der, med eller uten hund?

Kongen er “rolig” på svensk, men kanskje ikke alltid på norsk. Det med hunden kan jeg godt forstå. Det fikk meg til å tenke på en sørlending jeg møtte ute på tur for et par uker siden. Han har en gammel, haltende hund som kom gående mot meg. Heldigvis var ikke katten min like bak meg, som den alltid bruker å være. Hunden ville nok uansett ikke ha giddet å halte-springe etter den. Hunden gikk rett mot meg, for den var ikke i bånd, men skulle bare gå mot bilen til mannen. Siden den var så sosial klødde jeg den litt på hodet, og spurte hva slags rase det var. “Golden Retriever”, sa han. Jeg bryr meg “katta” om hunderaser. “Den var fin! En slik hund kunne jeg tenke meg å ha, hvis jeg jeg skulle være så dum å noen gang skaffe meg en…” Det ble litt stille. Så jeg la til: “Man må jo plukke opp så mye bæsj…” Altså, poenget var, jeg skjønner “knugen” veldig godt. Gratulerer med 70-årsdagen, forresten! Han jo minst fire eller fem år yngre enn Bob Dylan, og jeg må si at han holder seg godt. Jeg antar svenskekungen forstår hva å “holde seg” betyr, på norsk.

Det hører med til historien at da jeg hadde strøket hunden over dens bløte hode to-tre ganger (uten å snakke med eieren), begynte hunden å følge etter meg og min sønn som var på tur, så hva skulle jeg si? “Den vil heller være med meg på tur…!” “Ja, når alternativet er å sitte i bagasjerommet hos meg, så…” Selv om jeg aldri mer skal si; “Hvis jeg noen gang skulle være så dum å skaffe meg en hund…”, mener jeg fortsatt at hunnkatten min er enklere å ha med å gjøre. Kanskje kungen skulle vurdere det når hans kjære hund en gang har vandret (rasket over isen)…?

http://www.kjendis.no/2016/04/29/kjendis/sverige/kong_carl_gustaf/kongelige/dronning_silvia/44042911/#_ga=1.61054255.20990438.1461783651

Luther Vandross: I’d rather

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s