Hei, da…!

Han er lys blond eller kanskje grå i håret. Siden jeg kun har møtt ham to ganger og han ikke er min kjæreste, men var min søsters, er ikke hårfargen det første jeg var opptatt av.

Han er noen få år eldre enn meg, stille, vennlig, men litt alvorlig. Tenksom. Litt fjern. Sier ikke så mye. Hans bror døde på en merkelig måte, kanskje ble han drept? Jeg har aldri fått vite helt hva som skjedde, men han sørget fortsatt over ham, enda det er mange år siden. Faren er visst også død, og selv om han var gammel kan man jo selvsagt bli trist av det. Han var skilt. Det kan man også sikkert sørge over, hvis det ikke var en lettelse. Det var ikke noe jeg burde spørre ham om nærmere. Så vi bare satt der ved siden av hverandre, jeg i en stol, han midlertidig på en orgelkrakk, og et lite øyeblikk så jeg et gledesglimt i øynene hans mens vi snakket. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg husker ingenting av de ordene vi vekslet med hverandre de få minuttene i min brors selskap, før jeg måtte gå å se etter min sønn.

Neste gang satt han bare der og spiste i selskapet hos mine foreldre. Det var veldig koselig, med musikk, god mat og det hele, men han virket så sliten. Han satt en stund med øynene lukket i sofaen, vendt med ansiktet opp mot taket, som om han var trøtt, eller kanskje lei? Min søster sa at han hører litt dårlig og mye lyd gjør ham sliten, og så hadde han vært på jobb. Det var mange som pratet rundt ham.

Så ble det slutt mellom dem, hvorfor vet jeg ikke. Jeg følte ikke for å spørre henne om det. Han gjorde det slutt, og min søster sørget. Så gikk det en stund og så fikk vi høre at han har kreft i lungen og i levra. Han visste det ikke på den tiden han gjorde det slutt. Han kom på besøk til henne her om dagen, etter mange måneder, selv om det er slutt og hun nå har en ny venn, bare for å hilse på henne i all uskyldighet, og hun stod og lagde mat til ham og hørtes bitte lite granne stresset ut i stemmen da jeg ringte, og beklagde det “for jeg midt opp i matlaging”, men hun hjalp meg med det jeg lurte på .

Jeg spurte i dag: “Hvordan går det med ham nå? Er det håp?” – “Han får ‘livsforlengende’ behandling” (medisiner eller noe), hun utdypet det ikke nærmere hva “livsforlengende” er for noe, for det hadde et merkelig medisinsk navn (nesten like komplisert som latin). “Han sier at han skal leve evig, og det er jo et fint perspektiv på livet!,” sa hun. Jeg vet ikke hva det er som har fått ham til å komme fram til det, men det høres jo bra ut. Jeg spurte ikke noe mer. Vi var for travelt opptatt med å dekke bordet til familiefesten.

Han skal leve evig, og forhåpentligvis får jeg møte ham igjen før eller når han gjør det, for det hadde jo vært fint å si “hei-på-deg” eller “hej, då”, som svenskene sier når de sier “adjø”. “Hei” når vi møtes og “Hei, da” når vi skilles er jo fra “hei til hei”, fra “deg til meg”. Det er det som er dumt når søstre gjør det slutt med kjæresten eller motsatt, man får ikke tatt adjø på en ordentlig måte… Nei, det var vanskelig å avslutte her. Hvorfor slutte, når vi er så godt i gang?

Luther Vandross – Power of love

Luther Vandross – “Når jeg tar farvel er det aldri for lang tid… (langvarig)”

 

Prince suffered from Aids but refused treatment as he … overlot til Gud å helbrede ham

DSCN1994.JPG

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s