Om så bare for en kveld?

Steikanes. Det betyr helt enkelt “stekende”, og er noe man sier i Nord-Norge når man føler det er galt å banne. Hvis man noen gang føler det, noe folk i resten av Norge tror er en helt fraværende følelse hos nordlendinger, siden vi lever i en annen verden. En litt mer stormfull en, på alle måter. Akkurat som om vestlendinger og sørlendinger eller finnmarkinger har det så veldig mye fredelig? Finnmarkinger høres bare litt mer dannete ut når de banner, for de snakker nesten slik østlendinger gjør. Det har visst noe med at de ble tvangsinnprentet med rett måte å snakke på i sin spede ungdom, på skolebenken, og der var ikke samisk godt nok. Ikke i kirken, heller. For samemusikk var visst det samme som “ganemusikk”, som ikke egentlig har noe med feil stilling på ganen å gjøre, for det tok de danske prestene seg av. For jeg tror det var flere av dem enn av svenske, men det er mulig tar feil. Jeg var ikke der, takk Gud, da det skjedde. For da hadde nok jeg også fått meg en klask med “spanskerøret” eller riset bak speilet. Hvorfor ga de forresten Spania skylden, når vi har nok mange rør her i Norge og Danmark? Bare rør, alt sammen.

Huff, det er så varmt her i dag. Mugglukten fra kjøkkenet ligger svakt i bakgrunnen, og jeg vet hva jeg har å gjøre, siden jeg er vaktmester her i huset, sånn stort sett, selv om det er noen ganger godt å ha en mann. Eller hele tiden, selvsagt. Det er jo opplagt. Det ligger i kortene. Han får hamre frem platen igjen, eller så gjør jeg det selv, så skal mine øyne atter få se de fire-fem sorte kaffekoppstore rundingene nederst på listene som er svarte, og da skal jeg vaske med klorin, som stopper muggvekst, skrape og pusse litt, og ta litt klorin på igjen, og så gjemme det hele med litt muggdrepende maling, som vi ennå ikke har kjøpt. Kanskje jeg venter litt til, til vi har kjøpt det. Noen ganger er det ikke så ille at det ikke er godt for noe, å være blakk, altså. Fola, fola, Blakken.

Ja, og akkurat nå er det begynt å bli varmere i lufta, så å ha på oljeovnen i stua og på soverommet gir meg kvelningsfornemmelser, særlig siden min sønn bader og dampen ligger over hele leiligheten. Dampen går, og “damen” får snart hetta. En hel bunke med regninger, nesten like mange som det er dager i et “uår”, og de skal settes inn i “numerisk rekkefølge”. På bordet ligger restene av bildene som jeg ikke fikk plass til i det ca 80-siders albumet jeg ble ferdig med i går tidlig, men som jeg bare har skannet halvparten av bildene i. Jeg må berge alle bildene før min sønn klipper de i stykker. Han elsker bilder, og elsker å klippe, men skjønner ikke helt sammenhengen mellom klipping av bilder og det at de faktisk blir borte da.

Igjen ønsker jeg at jeg bodde i en gamme eller på en liten hybel, for da er det mindre å vaske, mindre å støvsuge, mindre av alt. Jo mindre, jo deiligere. Da blir det mye lettere å gjøre det Dottie Peoples synger om i “Get your house in order”, men som jeg nettopp har hørt på. Neida, det skader sikkert ikke å høre på den en gang til.

“What’s a sweetheart like you doing in a dump like this”, tenkte jeg på tidligere i dag, bare fordi jeg liker sangen. – Skrevet av han som nettopp har gitt ut nytt album om falne engler, som høres ut til å være et fredelig album. Finnes det fredelige falne engler? Jeg vet ikke hva man gjør i huler under jorda, i henhold til Enoks bok, men det virker som om de har sine åndekontakter med noen hjemsøkende engler her på jordoverflaten som klarer å stelle i stand mye bråk, i godt samarbeid med menneskeheten. Først må man vite hvem som er en Guds engel, og hvem som er en fallen engel. Og er du fortsatt her på jorda, så er du ennå ikke blitt til en engel. Just face the reality. Du er ikke en ånd. “Det var bare en and”, som nabodama svarte da noen ble vettskremt fordi hun ropte så høyt mens hun stelte en grav på kirkegården og noe fløy opp mot henne fra baksiden av graven. Verken anda eller hun var “fixin’ to die”, selv om de begge nå har vandret. Man får prøve å glede seg over livet på jorda, mens man har det, hvis det er mulig. Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid, for noen. Og hvem kan vel ikke føle seg i et litt melankolsk stemning iblant?

http://bobdylan.com/news/all-the-way/

Hvor søker man trøst, når trøst er noe man bare finner i himmelen, og man ikke er der? Har Guds rike kommet nær? Så, hvor nøyaktig hvor er det? I mitt hjerte? Hvor er følelsen? Sett ikke din lit til dine følelser, men til din tro.

Takk for formaningen. Det hjelper sikkert snart, hvis jeg bare får luftet litt her så jeg får puste igjen. O, bli hos meg. Lina Sandell skrev den.

Luther Vandross – If only for one night

 

HMKG – O, bli hos meg – Telleslåtten og Gammel Jegermarsj

 

Ja, selvsagt litt eller mye lenger.

Denne karen har fulgt en sunn juice-diett i et halvt år, som styrker kroppens forsvar mot kreft:

My Organic Juicing Optimal Health Program

Jesus er sikkert veldig flink til alt, også muggfjerning. Ovan där, ingen mugg er

DSCN1827.JPG

Dottie Peoples – Get your house in order

 

Takk for i kveld, det var egentlig ganske hyggelig, selv om jeg ikke var innom Word Press sitt “community pool”.

Bloggeier har opphavsrett på innlegg og foto, ikke videoer

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s