Potte tett av dage, hvor er lakrisen?

Ah, sukk, så deilig. Det føles akkurat som de gangene jeg hadde “kreisjtet” meg helt opp på fjellet, opp den kjempebratte bakken, og kommet meg til et sted hvor jeg kunne hvile. Endelig. Jeg er glad for at de fleste mennesker i Norge kan lese selv, selv om de sikkert foretrekker å svelge Dagbladet eller nå VG-TV, for det passer best inn i verdensbildet de har fått servert helt fra de var småbarn.

Det er godt at man har ansvar for eget liv, og ikke skal stå til ansvar for andre, selv om noen blir det og blir fengslet uskyldig. Jeg tror Gud finnes og er rettferdig. Derfor kan jeg hvile inni meg. Fra nå av skal de få lese selv og ta konsekvensen for sin egen feilaktige politikk og egne løgner. De tror “alle andre” kommer til å bli utsatt for konsekvensen av den, og ikke deres egne etterkommere. Wow, så overrasket de kommer til å bli en dag.

I mellomtiden vil jeg ta meg en kopp kaffe. Jeg har vært stinn i magen i en uke, og hatt mye smerter i magen, noe som er ulikt meg. Det har ført til at jeg har måttet gå saktere enn vanlig, men å ligge mer hjalp ikke alltid for da fikk jeg mer smerter hvis jeg lå på ryggen. Magen føltes som murstein og potte tett, selv om den egentlig ikke var det. Det er kjedelige å gå rundt med store magesmerter, og man vet ikke hva man har før man har mistet det. Når man endelig har mistet det, er man kanskje slankere?

På syttende mai hørte jeg nesten “salmesang” fra at kor med fine sopranstemmer og korpsmusikk som akkompagnement. Jeg hørte ikke teksten ordentlig, for de var så langt unna, og jeg lurte på om de hadde droppet verset hvor det synges om “… norske mann i hus og hytte takk din store Gud, landet ville Han beskytte dog det mørkt så ut…” Jeg tok nesten det for gitt, siden alt som før var en trøst for barn og voksne nå skal strippes vekk fra offentligheten, så som Jesus-krybben i jula, akkurat som om Jesus stod for noe negativt, mens de kliner opp all annen svineri på alle bauger og kanter, så som Ba’als menneskeofringsalter som ble revet ned i Palmyra, og helter og guruer som har gjort mye rart når man går dem nærmere etter i sømmene, på alle bryggekanter og torg, og “fredspriser” til tyranner i flekk og kav, eller hva det nå heter. Fokk og rokk, helt til den siste dag?

Like etter at nasjonalsangen satte en russebil eller noen andre på et orgasmisk lydshow som fikk en eldre, gråhåret herremann med “rullator” til å gå ut på verandaen sin for å se om verden holdt på å falle ned, med “I am in LOVE… hakka-hakka-hakka…I am in LOVE…” -mekanisk samlebåndsmusikk som var så høy at tredje verdenskrig kunne ha startet i nabolaget uten at noen hadde fått bombenedslaget med seg. Vi dro ikke og hørte på den på nært hold av to grunner: Min sønn tåler ikke støy, og jeg var ikke helt bra. Vi dro ut da det hele var over og gikk tur på en fredelige landevei, og kjøpte is på kiosken.

Jorda har nå lenge vært et så ille sted at de fleste som forlater den ikke ser forskjellen på helvetet og jordkloden; overside og innside, om de skulle havne der. Det er ikke rart at mange eldre sier med et salig smil om leppene: “Jeg er mett av dage”.

Kan kvinner vaske og tenke samtidig?

DSCN1824.JPG

Luther Vandros – I’d rather

Luther Vandross – With a Christmas heart

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s