Dine øyne er som havet, og på bunnen skimter jeg…

…to(r)sken

Det brukte min bror å si til meg. Ingen av oss har blå øyne.

Noen ganger spør jeg meg selv, hvordan i all verden hadde det seg at jeg ble forelsket i han? Det har skjedd mangfoldige ganger i løpet av mitt liv. Noen ganger hadde de blå øyne, andre ganger brune. Var det noen som sprøyet et “serum” på meg, som kan få en til å tenke på Tramteatrets “Serum-serum”.

Enten det var svart eller blått hav, får man håpe det finnes noe bra på bunnen. Kjærlighet gjør blind. De blinde er nok flinkere enn de fleste til å høre og kjenne hva som er på bunnen av andre, bare ved å lytte med andre sanser enn de vanlige. Men er det virkelig ikke mulig for noen å se fremtiden, om det går oppover, som The Blind Boys of Alabama synger i “Spirit in the sky”, eller nedover? “Innimellom all elendigheta” trenger jeg noen ganger Smokey Robinson og Stevie Wonder. Er det ikke litt rart? Og det har ingenting med øynene deres å gjøre, men den skjønne musikken, de skjønne stemmene – og kanskje også deres “vesener”. Paul Simon synger om profeter som skriver på t-banevegger, men det blir jo litt på kollisjonkurs med Stevie Wonders ord? Men evnen til å se fremtiden er sikkert der han ser best, etter å ha lyttet til radio-, TV- og internettnyheter. Et barn kan skjønne hvor det bærer hen. Man trenger ikke å være noen statsviter for å forstå det.

Smokey Robinson synger for Stevie Wonder – All is fair in love – Alt er “lyst”/tillatt i kjærlighet

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s